Praksisen starter på Katutura State Hospital

De siste dagene har det vært ganske stille her på bloggen, derfor tenker jeg at det er på tide med en aldri så liten update =) Vi har blitt utvist fra landet, og har vært ganske opptatt med å finne ut hvordan vi skal løse det. Tiden har derfor gått mer til å lete etter hotell, finne leiebil og legge en plan ;) Siden vi fikk tre dager på oss har det dessverre ikke blitt så mye tid til å ta bilder, men her er hvertfall litt om hva som har skjedd i det siste. 

Mandag møtte vi veilederen vår Luzanne og fikk en omvisning og hilserunde på sykehusene vi skal ha praksis. Hun er verdens søteste dame, og tar veldig godt vare på oss. De to første ukene skal vi være på konvensjonell røntgen på Katutura State Hospital. Dette sykehuset har ca 40 000 pasienter i året, i motsetning til Central Hospital som har 20 000. Det er også dette sykehuset som behandler flest skadde pasienter. Namibia er også blant de landene som har flest dødsulykker i trafikken, og da blir det naturligvis ganske hektisk til tider på de to sykehusene som er her i byen. Siste helgen i måneden er det payday. Dette resulterer også i mer kriminalitet enn vanlig, selv om byen er ganske rolig ellers. Folk får lønn og tar gjerne ut alt, og de som skylder penger har kanskje ikke lenger noen unnskyldning for å ikke betale tilbake. Vi ønsker å være med på traumer, og oppleve hvordan det er i et land hvor de kriminelle handlingene har et annet innhold enn hva vi er vant med hjemme, og problemstillingene pasientene kommer med til sykehuset ofte er av annen art. I løpet av praksisen skal vi derfor ha noen nattevakter. 

Sykehuset vi er på nå ligger et stykke unna her vi bor, så vi tar taxi til og fra som koster 8$ (5 kr) hver vei. Når vi er i praksis går vi sammen med andre radiografer og studenter fra Namibia. Det er ca tre radiografer på jobb og ni studenter. Mange ting er annerledes enn hva vi er vant med hjemme både når det gjelder undersøkelser, apperatur, pasienter og hvordan det gjøres. Gjennomsnittsalderen er lavere, men det meste av utstyr er faktisk mer oppdatert enn jeg hadde trodd. På Katatura har de bl.a. nylig innstallert en ny CT skanner. Vi har fått en omvisning i mørkerommet og hvordan det fungerer, men dette bruker de kun på OPG-undersøkelser (tenner) og som backup ved datakræsj. Undersøkelsene tas på blideplater, registreres inn og sendes over og etterarbeides på dataen, før det skrives ut som røntgenbilder. Det er også en del andre opplysninger på papir, som henvisninger og andre pasientopplysninger. 

Det var sykehusene, så over til det flotte kollektivet vårt. Vi har begynt med felles middag, noe som hittil har vært en stor suksess. Vi synes det er veldig godt å slippe å lage mat hver dag, og i tillegg er det jo mer sosialt =) Marianne har hatt bursdag, og det har vi feiret med norsk flagg og brownie. Vi har innviet bakgården for kveldsaktiviteter, og i går kveld var vi på Nice bar og restaurant hvor vi koste oss skikkelig. Det var et veldig gjennomført spisested, med flotte bilder på veggene og god atmosfære. Det ble en rød og en hvit til måltidet og stemningen var på topp. Nice står for "Namibian institute of culinary education" og det er kokkestudenter som jobber der samtidig med at de tar utdannelsen. 5% av inntekten til restauranten går til finansiering utdanningen. 

Vi hadde egentlig planlagt å reise til Cape Town i helgen og bli der til arbeidsvisumet vårt var godkjent, men akkurat nå som jeg skriver dette innlegget får Markus en telefon om at det har blitt godkjent. Det er bra, men vi hadde jo egentlig sett veldig frem til en tur til Sør Afrika, booket hoteller, fått tak i leiebil, runda google for å finne spennende ting å gjøre i byen osv... De andre på huset reiser til Sossusvlei i helgen, så da får vi se hva vi skal ta oss til med. Kanskje det blir å følge etter de i en bil =) Takk Gud og hurramegrundt for at vi slipper å reise tilbake til Ministry of home affairs en gang til, byråkrati ut av en annen verden, kranglingen er over og god helg!